Ved miksjonsuretrocystografi er det nødvendig med kateterisering (1). Denne type undersøkelse utføres ofte på barn (2) med behov for utredning ved urinveisinfeksjon, for åpåvise refluks, hydronefrose, ved mistanke om uretraklaffer, dobbeltanlegg eller blæredivertikler, ved miksjonsforstyrrelser samt ved vurdering av blærevegg, tømming og residualvolum.
Medisinske prosedyrer kan føles truende for barn, og behandling mot barnets vilje kan gi generell angst for helsepersonell, mareritt og atferdsregresjon (3). Barn som har vært igjennom belastende prosedyrer tidligere kan ha økt forventningsangst og følelse av hjelpeløshet og dårlig mestring (4, 5). Miksjonsuretrocystografi kan være en traumatisk opplevelse (6) – (8). Barnet må ligge stille mens det påføres ubehag (2). Man undersøker genitalia, et privat område som vanligvis ikke berøres av eller vises til fremmede (8). Hvis barnet er engstelig og ikke klarer åslappe av iytre uretrasfinkter, kan kateterisering være smertefull (6).
Merritt og medarbeidere (9) vurderte barns troverdighet iovergrepssaker. De brukte miksjonsuretrocystografiundersøkelsen som modell, da den ble oppfattet åha likhetstrekk med overgrep. Både barn, foreldre og personale rapporterte økt stress. Dette ble bekreftet med forhøyede kortisolnivåer ispytt.
Brunvand & Bjerre (10) så på bruk av midazolam hos barn som trengte sedering ved ulike prosedyrer. De konkluderte med at det synes åvære et generelt underforbruk av sedasjon. Sedativ premedikasjon med midazolam før et inngrep reduserer angst hos barnet og gir mindre grad av atferdsendring postoperativt (11). Bivirkninger iform av blodtrykksfall og respirasjonsdepresjon kan forekomme og gjør at barnet må observeres under og etter undersøkelsen (12). Bruk av midazolam ved miksjonsuretrocystografi har god effekt (6, 10, 13) og ingen innvirkning på resultatet av undersøkelsen (6, 13).
God informasjon til foreldre og barn er viktig for åskape best mulig samarbeid og gjøre opplevelsen av undersøkelsen minst mulig traumatisk (2, 14). Stress som ikke er forventet, oppleves mer skremmende og vanskeligere åmestre enn forventet stress (15). Phillips og medarbeidere (7) fant gjennomsnittlig stresskåre ved miksjonsuretrocystografiundersøkelsen signifikant høyere enn ved ultralyd og radionukleære undersøkelser. De så at barn som fikk en nøyaktig beskrivelse av undersøkelsen hadde lav stresskåre iforhold til andre. Senere fant de signifikant lavere stresskåre hos en gruppe barn som fikk et informasjonshefte iforkant av undersøkelsen (14).
Forberedelse av barn før medisinske prosedyrer omfatter oftest en kombinasjon av informasjon og forslag til mestring av smerte og angst (4). Det bør informeres påen rolig og trygg måte tilpasset barnets alder. Man bør bruke vanlig språk og unngå ord som skaper negative forventninger. Tøys og latter kan formidle at de voksne ikke forstår barnets situasjon. Prosedyren bør demonstreres og det bør gjentas hva som er barnets oppgave. Ålegge barnet på ryggen er skremmende og fører til tap av kontroll. Det er viktig at barnet har så mye visuell og kroppslig kontakt med foreldrene som mulig (16). Foreldrene bør få en klart definert rolle ved undersøkelsen (17, 18) ogråd og veiledning iutføringen av denne (16).
Vi ønsket åundersøke om praksis ved miksjonsuretrocystografi ved våre universitetssykehus var itråd med funn i litteraturen.
Takk til Anna Bjerre, Barneklinikken, Rikshospitalet, for nyttige kommentarer.
Introduction: My name is Patricia Veum II, I am a vast, combative, smiling, famous, inexpensive, zealous, sparkling person who loves writing and wants to share my knowledge and understanding with you.
We notice you're using an ad blocker
Without advertising income, we can't keep making this site awesome for you.
